Don't get caught in the act of becoming 2006

Multimedia installasjon

Haugesund Kunstforening / Haugesund Billedgalleri 2006, Risør Kunstforening 2008, Rauland Kunstforening 2009, Suldal Kunstlag / Suldal kulturhus 2009

Lys, video, tegninger, skulpturelle elementer, vibroakustikk og lyd.
Installasjonen var organisert i sju ulike enkeltverk, inklusive lydsporet – separate, men utformet for å klinge sammen. Gjennom video, lyd og skiftende lyssetting var uttrykket i bevegelse og forandring gjennom en 12 minutters loop.
Lydsporet «Jeg forandres – jeg er den samme» var utformet av Tom Roger Aadland og Jens Kristian Rimau etter mine generelt formulerte ønsker.

Prosjektet var teknisk komplisert og krevde bidrag fra en stor gjeng med ulike kompetansepersoner, de fleste fra Haugesundsområdet. Ingen nevnt, ingen glemt.
De fleste bildene er fra den første visningen i Haugesund, mens noen få er fra Rauland.

Videoene
Alle videoene er produsert av Ellis Del Sol, unntatt Wave, som er produsert av Bernhard Østebø.
Omviserne i Visiting Class er Arthur Halseid og Ellis Del Sol.

Castor & Pollux

Bjørketrær, spotlys, lysfiber
Tittelen er hentet fra gresk mytologi. For den nysgjerrige finnes fortellingen i mange versjoner på internett.

Åpnet

Knust glass, akrylrør, lysfiber

Suddenloop

Video
Animasjoner basert på kullstifttegninger, 3 – 4 projisert parallelt på galleriveggene.
Motivene forandret seg sakte til de var tilbake ved utgangspunktet. Ingen av animasjonene var identiske, men på to tidspunkt gjennom den 12 minutter lange loopen var alle bildene like, dog med forskjellige farger.

Islands of Certainty

Et utvalg av kulltegningene som dannet utgangspunkt for videoanimasjonene.

Bølge

Animert lysboks / video
Lyset glir sakte over flaten og framhever av og til det ene eller andre ansiktet, men mesteparten av tida befinner det seg i ulike mellomposisjoner.
I de første utstillingene hadde arbeidet form av en lysboks. I de siste ble den erstattet av en videoprojeksjon på veggen.

Kuppel

Tre, vibroakustiske elementer, lyd.
I tillegg til vanlig avspilling ble lydsporet også kjørt via en basshøyttaler til vibroakustiske elementer som var montert inne i kuppelen – med det resultat at kuppelen vibrerte i takt med lyden.
Publikum hadde lov å berøre, klatre og sitte på kuppelen, og dermed hadde de anledning til å kjenne lyden på sin egen kropp.